majaerlandsen

Har vel i grunn ikke de halt store tingene å fortelle om fra samlinga. Har vært en trivelig, men hard uke. Den ble vel spesielt hard siden jeg allerde hadde vært en uke i Russland.

Samlinga starta allerede på søndag med to treninger. Så det ble ingen hvile etter stevnet, men det var jo de færreste av oss som hadde deltatt der. Det var tilsammen tre(fire) nasjoner: Norge, Sverige og Tyskland. I tilegg var det et russisk/svensk representant fra Tyrkia der. Det er en som "orginalt" er russisk, men når bor hun i Klippan for å trene med de svenske jentene. I tilegg er hun forlovet med den svenske landslagstreneren. Men på stevner så representerer hun Tyrkia.

På programmet var det en del matching, litt teknikk og to styrkeøkter. Har jo blitt mer og mer sliten ut over uka, men i går da vi skulle spise, ble jeg klar over hvor sliten jeg faktisk var. Jeg sto i matkøen til middagen og var kommet så langt fram at jeg skulle begyne å øse meg mat. Plukker opp en matbrikke og øser opp pasta. Så står jeg lenge å ser på brikka jeg holder, og tenker at her er det noe feil. Etter kanskje fem sekunder innser jeg at jeg har glemt tallerken og øst pasta rett på brikken.

Første tanken var jo "hva gjør jeg nå?" Så måtte jeg jo bare begynne å le og vise hva jeg hadde gjort til henne som sto framfor meg i køen. Hun sprutet ut i latter og det gikk ikke lang tid før alle så hva jeg hadde gjort. Fikk noen kommentarer som gikk på at det var godt vi bare hadde en økt igjen, og at det var tydelig at nu var det på tide å reise hjem.

Så nu sitter æ på bussen på vei hjem. Skal i alle fall slappe godt av i helga, lade opp batteriene til en nu trenings uke!

Til neste gang ;-)

Dette innlegget kommer litt forsinket, men da vi var i Russland var nettet for tregt til at jeg kunne oppdatere bloggen. Eneste jeg kom meg inn på var facebook, og det var kun av og til. Uansett, jeg, og Signe i fra klubben, var en uke på samling i Russland fra den 12-19.januar. På forhånd hadde vi bare fått vite at vi skulle trene med det russiske landslaget i Moskva. Vi gledet oss veldig, både til treningene og til å få opplevd Moskva.

Det vi raskt oppdaget var at det var ikke i byen Moskva vi skulle være, men regionen. Laaaaangt inni skogen var vi faktisk. Tre timer tok kjøreturen fra flyplassen. Vi ble bare mer og mer bekymret jo lengere inn i skogen vi kom, og da det ble grusveier, i stede for asfalt, vurderte vi å sende melding hjem for å fortelle familien at vi er glad i dem.

Ok, så overdiver jeg litt nå! Måtte bare få fram hvor dypt inn i skogen vi var.

Jeg tror det stedet vi var på, var et sportsanlegg. I tilegg til oss var det noen judo utøvere der, og vi hadde hver vår hall å trene i. Det var også et svømmebasseng der. Det var fire store "blokker" med hotelrom. Restaurant hadde de, men maten var ikke noe å rope "hurra!" for. Det de er flinke på, er te og supper. Resten var nesten ikke mulig å spise. Vi gikk konstant sulten i en uke. Jeg prøvde for harde livet å få i meg maten, men ble alltid kvalm, før jeg ble mett.

Så var vi jo så langt ute i skogen at en matbutikk fantes ikke, men de hadde en bar inne på området. Ja, og så i tilegg var området gjerdet inne, med vakthold i porten. WTF?

Du kan jo si at det var ingenting å gjøre der, utenom å trene. Vi hadde i alle fall med oss laptopper, så vi skulle kunne surfe litt og se frustrerte fruer, som vi hadde med oss. Det første vi fant ut var at nettet ikke fungerte. Var passe frustrerende, spesielt med tanke på at det koster 20kr per melding du sender til Norge. Så det så ut som om det skulle bli en uke uten kontakt med omverden. Så fant vi ut at da var det bare å kjøre i gang med frustrerte fruer. Etter noen dager ble nettet bedre, så d gikk ann å få sjekket facebook, men jeg kunne ikke gjøre noe annet på internett. Det krevde også en god del tålmodighet å sitte på face. Kjente også på panikken da vi gikk tom for episoder av FF. Så for meg en del bondesjakk de siste dagene.

Treningene var knalltøffe og skikkelig bra! Jeg hadde sparringspartnere av topp kvalitet. Tre av de seks som allerede har kvalifisert i vekta mi, var der. Pluss flere gode brytere. Stort sett alle de som var der, var stein harde i både hodet og kroppen - ikke en god kombinasjon da de er dine motstandere! Allerede på dag to var jeg mørbanket i kroppen og full av brannsår i annsiktet. Hadde enda fire dager til.

Hver gang vi hadde brytetrening, startet vi dagen med en wake-up økt. Denne samlingen ville det si en liten løpetur på under ti minutter, litt tøyning, bevegelse og litt teknikk. Litt under en halvtime tilsammen. Egentlig var disse øktene på et digg tidspunkt, det vil si klokken 8 om morgenen. Men da du tar med tidsforskjellen, ble det klokken 5 om morgenen for oss. Gikk jo bedre og bedre ut over uka, men det var knalltøft de første dagene.

Så var russerene super hyggelige mot oss. Vi følte oss veldig godt mottat. Vi var de to eneste som ikke snakket russisk på hele samlinga, og vi var nesten de enste som snakket engelsk. Etter en uke med det, blir du veldig flink å gjøre deg forstått uten å snakke samme språk. Russerne gjorde også en god innsats med å forstå oss. Eneste gangen det ble litt pinlig, var når vi måtte i resepsjonen for å spørre etter mer dopapir.

Alt i alt så var dette en bra samling, med mange nye opplevelser. Blandt annet så ble Signe healet av en russisk sjaman fra Sibir. Kunne gjerne tenke meg å dra dit igjen, men da har jeg med meg ekstra dopapir og egen mat!

I går deltok jeg på stevne i Sverige. Ikke et veldig stort stevne, men fikk en god kamp. Vi var bare to i vekta. Meg og Jenny Fransson. Det er hun svenske som jeg brøt mot i London før jul. Nok en gang ble det en gjevn kamp, men Jenny gikk av med seieren denne gangen også.

Første omgang vant hun 1-0 etter å ha fått meg ut av matta en gang. I neste omgang fikk hun først et poeng da hun kom bak på ryggen min. Litt senere fikk jeg henne ut av matta og vant omgangen 1-1. I siste runde fikk jeg henne ut av matta en gang til og ledet 1-0 til det var 13sekunder igjen av kampen. Rutinert som Jenny er, fikk hun det ene benet mitt og kom bakpå ryggen min. Jeg hadde et desperat forsøk på å få tilbake et poeng, men det resulterte bare i to poeng til til Jenny. Så siste omgangen endte 3-1 i Jenny sin favør.

Var skikkelig skuffet etterpå. Finnes ikke noe værre enn å tape så gjevne kamper. Men nå er det fokus på samlingen som er her. Vi skal være her i Klippan til fredag for å trene med Svenskene og det tyske laget som også er her.

Charlotte Skauen 63kg fra Norge deltok også på stevnet. Hun vant to kamper, men tapte en og endte da på en 2.plass. Henriette Slåttum skulle også delta, men måtte trekke seg i siste liten på grunn av sykdom.

Endte til slutt på en femteplass etter to tap og en seier. I første kamp så gikk jeg ut på matta mot Bukina fra Russland. Det ble ikke akkurat en reprise av EM, men heller ikke den helt store forbedringen. I alle fall ikke om du bare ser på poengene. Det ble 2-1 i første omgang og 6-0 i andre. Jeg åpner første omgangen med et helt talentløst dukk på bena, starta omentrent en mil unna. Selvsagt countrer hun og skårer et poeng. Mitt neste dukk er mye bedre, hun får et poeng, men jeg kommer meg bakpå henne og får et jeg også. Hadde jeg jobbet litt mer i den siste situasjonen kunne jeg skåret to poeng i stede for bare et. Der valgte jeg å safe inn et poeng, noe som jeg selvfølgelig angret på etterpå. I neste omgang ble jeg enig med trener Morten at det beste vil nok være å vente på henne. Begge poengene hun fikk i første var på grunn av mine feil. Det tar ikke så lang tid før hun prøver på et dobbelt benangrep, men jeg stopper dette. Vi bryter litt til før hun prøver en gang til. Denne gangen gjør hun mye bedre forarbeid. Jeg sto i alt for dårlig ballanse og ryker på tre poeng. Da tenkte jeg at det ikke var noen vits i å holde igjen, og starter å angripe. Men så rutinert som hun er, sanket hun bare tre enere til, og jeg taper til slutt 6-0.

Russland går til slutt til finalen, hvor hun slår regjerende verdensmester Stanka Slateva fra BUL. Da får jeg rekval og møter GBR. Jeg så denne jenta på innveiing, og jeg må si at hun så ikke akkurat skremmende ut. Dette blir en "lett" kamp som til slutt ender med 8-0 og 5-0fall i min favør.

Dermed er jeg i bronse finale. Der var motstanderen min Jenny Fransson fra SWE, som tilgjengjeld er en mye mer skremmende jente. Må si at dette er ikke på grunn av utseende, men på grunn av ferdighetene. Hehe. Det første hun gjør er å dytte meg ut av matta. Så husker jeg ikke helt hvordan hun kom seg bakpå meg, men skårer i alle fall et til poeng. Så prøver hun å rulle meg, men da countrer jeg og kommer bakpå ryggen. Første omgang ender 2-1. Neste omgang blir det relativt mye action, men ingen poeng blir skåret. Da blir det clinch, det er en sudden death variant hvor en starter med å koble på et ben på motstanderen. Det er jeg som trekker hvem som får koble, og drar opp en rød ball. Siden jeg var rød bryter, er det jeg som koblet. Dette er egentli en svært stor fordel, og i de aller fleste tilfeller er det den som får koble som vinner omgangen. Desverre dreit jeg helt på draget. Hun får løs benet sitt, men vi er fortsatt i clinch, begge to kjemper som bare det. Vi  begynner å nærme oss mattekanten, med Jenny som den ytterste bryteren, da hører jeg Morten skrike "dytt henne ut!" Jeg prøver på dette, men går alt for høyt, hun setter foten sin fram og slår en variant av hoftesving. Dermed har jeg tapt kampen og bronsen.

Er super skuffet over den siste kampen min. Ikke fordi Jenny er en jeg "burde" slå, for hun er absolutt en verdig motstander. En veldig dyktig bryter er hun. Men jeg gjør for dumme tabber. Det værste som finnes er å tape de gjevne kampene. Etterpå sitter jeg jo å tenker på tusen ting jeg kunne/burde gjort.

En ting som er i alle fall sikkert, det er at jeg skal hjem å trene på clinch. Aldri om jeg skal tape en kamp på noe så dumt igjen!

I morgen møter jeg Russland i første kamp. Dette er den samme russeren som jeg møtte på EM. For de som husker så lang tilbake vet dere at dette ikke gikk så bra..

Men på det drøye halvåret som er gått siden EM har jeg hatt en kjempe utvikling. Føler i alle fall at ting stemmer på trening. Så i morgen blir en glimrende mulighet til å se om jeg har hatt framgang. Nå er ikke dette en idiotsikker måte å sjekke dette på, da russerinnen også kan ha utviklet seg. Men det burde i alle fall gi en pekepinn.

Gleder meg veldig til å bryte i morgen. Er tre månder siden sist jeg var på matte i konkurranse situasjon, så er virkelig på tide! :D Skal gå inn for å vinne! Eller det vil si at jeg skal gå inn for å gi at jeg har (pluss en god del ekstra), for resultatet kan jeg ikke avgjøre på egenhånd. Mange faktorer som spiller inn der. En ting er i alle fall sikkert: jeg skal gjøre det jeg kan for at hun husker det norske flagget!

Gutta hadde ingen god dag i dag. Ble fire tap pluss en skadet albue. Thomas tapte første kamp, fikk rekval, men tapte desverre denne også. Rasmus tapte sin første mot Sverige. Marius tapte også første kamp, fikk rekval (han gikk rett til bronsjefinale), men kunne ikke bryte den siden han skadet albuen i første kamp.

Får håpe det blir en bedre dag i morgen, slik at vi sitter igjen med noe positivt i fra denne turen. Med det kan jeg jo også legge til at det har vært en del surr og tull fra arrangørenes side. Kan si det slik at jeg tror de gjorde veldig lurt i å kjøre et prøve OL, så håper vi at de tar seg sammen til høsten ;) så gidder jeg ikke gå mer i detalj angående det.

Samtidig som de har prøve OL i bryting, er vektløfterene også her. Kan si at i den grenen hadde nordmenne en bedre dag. Ruth Kasirye tok en bronsje i dag ;-D gratulere Ruth !

Go natt folkens !

I går da vi kjørte fra flyplassen til hotellet, var det selvsagt midt i rushtiden. Vi brukte to timer fra flyplassen. Det fine med det var at vi kjørte gjennom sentrum av London, så fikk sett en del av de kjente bygningene. Blandt annet the Queens Palace, Westminister Abbey, Tower bridge, the Tower of London, London eye osv. London har jo en del severdigheter. Desverre var det ikke de helt ideelle forhold for sightseeing - mørkt og regn.

Så i dag, etter trening, guttenes veiing og lunsj, ble jeg med de svenske jentene på en kort tur til sentrum. Det første vi ville se nærmere på var tower bridge. Må si at det er et utrolig flott byggverk. Det ble tatt en del bilder. Visst du klikker på denne linken (http://hennas.se/london/) kommer du inn på Henna Johansson blogg, og du får sett noen av bildene. Etter det dro vi til Piccadilly Circus, satt oss på en cafe og spiste litt. Så gikk vi litt rundt i gatene før vi fant en matbutikk, handlet litt og dro tilbake. Ble ikke lange turen, men vi fikk nu vært litt turister. Orker ikke gå så veldig lenge da man skal bryte etterpå.

To av de svenske jentene som er her, er bare her som "turister". Det vil si at de ikke skal delta på stevnet. De er alikevel med for å se OL-arenaen. De to ønsket å bli litt lengre igjen i byen, så vi gikk fra dem etter vi hadde spist, før vi gikk på matbuttikken. Mens vi satt på undergrounden på tur tilbake, traff vi dem tilfeldigvis på et helt annet stopp enn det vi gikk på. Vi lo av denne tilfeldigheten og spurte oss hva oddsen var for dette. For begge gruppene kunne valgt andre ruter for å komme seg dit de skulle, og banene går omtrent hvert tredje minutt.

Vi måtte jo bytte baner en del ganger for å komme oss fram til hotellet, og mens vi sitter på en annen stasjon og venter på neste bane, kommer plutselig Morten og Lars vandrene (de norske lederen). Så av de fire personene som var i London, som vi kjente, traff vi alle sammen tilfeldigvis. Det bor ni millioner mennesker i denne byen, pluss en haug med turister.

Mange av dere vet sikkert at i England kjører de på feil side av veien. Til å begynne med var dette bare morsomt - Morten var på god vei å sette seg i førersetet da vi skulle dra fra flyplassen. Men da du er fotgjenger i London, er det ikke like morsomt. Trafikken her er veldig travel og når vi skulle krysse veien, så vi oss bare for til en side og der var det gjerne fritt for biler! Så da startet vi jo bare å krysse gata. Omtrent halvveis over, kommer vi på at det er andre veien vi burde sjekke, der er det ikke fritt for biler, det er faktisk en svær, rød dubbeldecker som kjører i 50km/t på vei mot deg.

Så skulle man jo tro at en lærte etter første gang dette skjedde... ehm nei! Så vi fikk oss noen spurter. Etter en liten stund husket man jo på at bilene kjører på andre siden av gata, men da gikk bare alt helt i surr. Det smarte ville jo være å vente på grønn mann, men hvem har vel tålmodighet til det?

I morgen skal de norske guttene bryte, pluss to av jente vektene (48kg og 55kg). Gleder meg til å se på dem. I tilegg skal jeg selv veie inn. Får jeg endelig sett hvilke motstandere som er her.

Natta folkens :-)

Da sitter jeg på et hotelrom i London og er straks klar for å legge meg. Men tenkte at jeg skulle oppdatere bloggen min først. Synes det begynner å bli på tide....

Som  allerede sa så er jeg i London. Her skal det arangeres prøve OL. Alt skal være så likt som mulig til OL som går her i 2012, for å teste om ting fungere. En slags generalprøve. Jeg skal bryte på søndag og de norske guttene bryter på lørdag. Dette stevnet har ingenting å si for å kvalifisere, men tror det blir en tøff konkurranse alikevel.

Har ikke sett noen påmeldinger. Til nå har jeg ikke truffet på så mange andre jentelag, men har i alle fall sett BUL, GER og POL. Jeg så også på facebook at CAN og SWE er på vei. Gleder meg veldig til å bryte igjen, har ikke deltatt på stevne siden VM. Føler meg i veldig bra form for tiden. Jeg har jo skrevet tidligere på bloggen om styrktrener og idretts psykolog som jeg har fått gjennom olympiatoppen. Vel, nå har jeg også fått kostholdveiledning. Ina Garte har satt opp en kostplan til meg som jeg har fulgt nå i noen uker. For det første så har jeg gått ned i vekt (ligger nå på 73-74kg til normalt) jeg har økt betraktelig med vekter på styrketreningene og er blitt mye kjappere da jeg bryter.

Eneste litt negative nå i forkant av stevnet, er at jeg skadet skulderen min på vektrommet i går. Er ikke helt sikker på hva som skjedde, men hadde vondt etter å ha kjørt frivending. Den er allerede veldig mye bedre i dag, så håper at jeg ikke kjenner noe til den på søndag.

Kommer ikke på noe annet jeg har å fortelle i dag, men blir sikkert å oppdatere i løpet av helga. Har vært veldig sløv de siste månedene, men har vært lite bortreist. Er lett å oppdatere bloggen da men kjeder seg på et random hotelrom, men ikke alltid da man e hjemme og har tusen ting en skulle fått gjort :)

Til neste gang ! ;)

Da var VM over for alle norske sin del, og jeg er hjemme i Oslo igjen. Dagen etter Henriette brøt var det Rosell (59kg) og Charlotte (63kg) sin tur ut på matta. For begges del var dette deres første senior mesterskap, og for Rosell var dette hennes første mesterskap noen gang. Charlotte møtte Vietnam i første kamp, og Rosell møtte Frankrike.

Desverre gikk det ikke helt veien for noen av jentene. Charlotte tapte kampen etter to periodesiere til Vietnam, og Rosell ble lagt på fall. Ingen av motstanderne gikk til finalen, så begge jentene var desverre ute. Jeg tror at de begge ble en erfaring rikere, og vil komme sterkere tillbake neste år.

Dagen etter dem, var det endelig min tur på matta. Det verste med å være den siste ut i ringen, er at du får flere dager til å bygge opp spenning. Alt må liksom klaffe for at en skal få det til på mesterskap. Slik som regelverket er nå, må du ha litt flaks også. I tilegg må du treffe med en god dag. Selv om du kan gjøre mye selv for å påvikre hvor god dagen blir, er vi bare mennesker, og noen dager er bedre enn andre. I bryting er det ikke som med ski, at fungere det ikke den ene dagen, går det et renn i morgen også. Bommer du i bryting, er du ute! Så må du vente et år før du får prøve deg igjen. Eventuelt fire år, dersom vi snakker om et OL.

På fredagen visste det seg at ting skulle klaffe ganske godt for min del. Etter veiing sa jeg i fra til treneren at jeg ikke ville vite hvem jeg skulle møte. Jeg ville bare ha slitet meg selv ut ved å tenke på kampen hele tiden. Det viste seg at jeg skulle få en grei første kamp. Jeg møtte Hellas. Alikevel var jeg ikke helt med i første omgang og tapte den. Tok meg inn igjen til neste og la henne til slutt på fall i siste periode.

Etter kampen fikk jeg i meg litt mat og drikke, så var det rett inn i den norske "båsen" for å slappe av. Tok ikke så veldig lang tid før min neste kamp. Heller ikke denne gangen visste jeg hvem jeg skulle møte. Motstanderen viste seg å være Brasil. Dette er en jente jeg har trent med tidligere, og jeg følte meg ganske sikker under kampen. Vant denne med poengene 1-0 og 2-1.

Min tredje kamp ble en god del tøffere. Da skulle jeg ut mot Stanka Slateva fra Bulgaria. Hun har lenge vært regnet som verden beste bryter i 72kg klassen. Kampen startet veldig bra, med at jeg slo en hode-i-klemme på henne og ledet 3-0. Det virket som om dette vekken henne, og rutinert som hun er, begynte hun å sanke poeng. Tapte til slutt første periode 3-4. Tapte også neste runde og seieren gikk til den bulgarske jenta.

Hadde jeg vunnet denne kampen, ville jeg vært OL-kvalifisert. Nå var jeg avhengig av at Stanka skulle gå til finalen, slik at jeg fikk sjangsen til rekval, og ny sjangse til OL-kvalifisering. Hun vant til slutt hele stevnet og ble på nytt verdensmester. I rekval møte jeg Kazakstan. En jente som opprinnelig kommer fra Rusland. Nå var det på nytt slik at dersom jeg vant denne, ville jeg vært OL-kvalifisert. Jeg var desverre helt utslitt, og hun ble alt for tøff for meg. Tapte med poengene 5-1 og 4-1.

Til slutt endte jeg på en 7.plass (kun de seks beste kvalifiserte). På dette VMet deltok over hundre nasjoner. I min vekt var 31 av disse representert. Så at jeg klarte å bryte meg fram til en 7.plass, er jeg veldig fornøyd med. Men da jeg er så nære, er jeg alikevel skuffet. Jeg har helt klart ikke hatt en ideelle oppladning (med tanke på alle sykdommer og skader jeg har vært gjennom i sommer), så kunne helt klart hatt bedre utholdenhet.

I ettertid føler jeg at jeg ga opp i de to siste kampene. At jeg kunne sikkert ha presset ut litt mer vilje. Samtidig vet jeg at jeg har gitt det jeg hadde å gi. Det er nå to dager siden jeg brøt, men har ennå ikke kommet meg. Første natta etter stevnet, våknet jeg i tre tiden fordi det verket så forferdelig i alle ledd og muskler. Hadde ikke sjangs å sove mer og måtte legge meg i et varmt bad for å lindre. Jeg er stiv og støl i muskler jeg knapt visste jeg hadde, og det strekker i ryggen dersom jeg prøver å ligge flatt på rygg.

Det som er veldig positivt, er jo at jeg ser helt klart at jeg har muligheten til å kvalifisere til OL. Det er desverre ikke mattematikk jeg driver med, så selv om jeg ble nummer 7 (en plass unna), er det ikke slik at jeg har noen garanti for å klare å det. Det er fortsatt veeeeldig mye arbeid igjen. Men nå har jeg mer inspirasjon til å gjøre dette, jeg ser lyset i enden av tunellen for å si det slik. Jeg tok poeng i alle kampene mine, selv mot henne som senere ble verdensmester.

Jeg ser også hvilken framgang jeg har hatt dette året og er svært takknemlig ovenfor de som har hjulpet meg. Jeg merker stor forbedring etter den hjelpen jeg har fått på olympiatoppen, i form av mental- og stykretrening, og gleder meg til å forsette å pumpe vekter sammen med Eirik Hole. I tilegg er det tre gutter på OBK som har sparret masse med meg: Christoffer Häger, Anders Malmstrøm og Kim Svebakken. Er mye tøffere etter å ha fått juling av dem. Hehe.. Jeg skal også fortsette å jobbe med de tenikkene jeg har lært av Anne Fylling for å takle spenning og holde fokus på de riktige tingene rundt kampene mine.

Blir spennende framover :D

Da er vi på dag tre av mesterskapet. Den første dagen med kvinne bryting. I dag hadde vi en jente på matta, Henriette Slåttum, 48kg fra SP.09. I første kamp møtte Henriette Tyrkia. Kan si at det var liv på tribunene under kampen. Kjempe morsomt. Henriette vant denne etter clinch i første runde og poengseier i neste. I neste kamp møtte hun Japan (som senere i dag ble verdensmester). Der kom Henriette litt kort og tapte etter to runder. Men Japan kom jo til finalen, så det ble mulighet til rekvalifisering.

I første rekval kamp møtte Henriette Slovakia. Henriette har tidligere slått denne jenta, og skuffet ikke i dag heller. Etter tre runder gikk seieren til Henriette. Jenta fra Slovakia er tidligere junior verdensmester, så ingen dårlig prestasjon av Slåttum ;-) Nå var det slik at dersom Henriette hadde vunnet en kamp til, ville hun vært OL-kvalifisert. I denne neste kampen møtte hun Canada - olympisk mester. Dette ble en veeeeeldig spenende kamp. Tapte desverre begge rundene 1-0, men var svært nære ved å ta poeng. Det var helt tydelig at Canada vant på god rutine, dama er 31år og har flere mesterskaps medaljer.

I det hele tatt var dette en dag med kjempe god bryting av Henriette og man kan ikke annet enn å være fornøyd. Alikevel er det veldig surt å være så nærme... Hun endte på en 13.plass av 40 brytere i vekta.

Gutta fra Norge er også ferdig å bryte. Beste plassering fikk Martin Nielsen (13.plass). Han, Stig-Andre Berge og Thomas Rønningen hadde en kampseier hver. Thomas var også i samme situasjon som Henriette, at dersom han hadde vunnet en kamp til, så hadde han vært OL-kvalifisert. Blir spennende å følge med på kvalifiserings stevnene framover.

I morgen skal Charlotte Skauen 63kg og Rosell Utne 59kg på matta. Gleder meg. I tilegg skal jeg eeeeendelig veie inn. Gleder meg ennå mer :D !!!

Om to daga så reise vi jentan til Istanbul for å bryte VM. Nu på tirsdagen så veie Henriette inn, og bryter på onsdag. Rosell og Charlotte bryter på torsdag, og jeg bryter på fredag. Gleder mæ virkelig til å veie inn og bli ferdig med pininga. Alt er slitsomt, fryser mye lettere og humøret er på bånn.

Er ikke veldig tålmodig i utgangspunktet, men nå har jeg ingen tålmodighet. Lunta er så kort t den er vel nærmes ikke eksisterende. Så er jeg jo rett og slett nødt til å skjerpe meg da jeg er sammen med folk. Det vil si, prøve å skjerpe meg i alle fall. Hehe. Men da er det jo slik at jeg bare blir ekstra grinete da jeg kommer hjem. Må si at jeg har verdens mest tålmodige samboer, eller så har hun en fantastisk evne til å ignorere meg. Uansett tror jeg det er sunt for oss begge at hun kan bare overse meg.

Det har jeg ikke fortalt på bloggen min før, men jeg har fått en samboer. Bare midlertidig. Signe Marie (en annen bryter fra klubben) har begynt på NTG, så fant hun ikke bosted tidsnok. Nå er hun på leting etter leilighet å kjøpe. Godt hun er tolmodig, elelr så hadde hun vel bydd på noe, flere hundre tusen over takst, bare for å komme seg ut.

Det er jo også slik at jeg ser jo hvor urimelig jeg er. Hun kan omtrent irritere meg bare ved å puste. Så jeg forstår jo at det er jeg som er problemet. Men verden er ikke et vakkert sted uten mat, for å si det slik. Så man synes jo også litt synd på seg selv.

Det er jo også slik at jeg bryter sist, så er også den som får spise sist. Men det er en liten pris å betale mot at Henriette får spise først. Om hun skulle veid inn etter oss, tror jeg heller hun skulle holdt seg hjemme til innveiings dagen. Hun har like mye å pine som meg, men hun piner fra 53 til 48 kilo. Så det blir en del større bit av kroppsmassen hennes, i tilegg til at hun har svært lav fettprosent allerde da hun veier 53kg. Så JA, hun får meg til å virke like omgjengelig som Ole Brumm.

Så skal jeg også legge til at da hun får spise, er hun verdens koseligste jente ;)

Gleder meg veldig til VM. Til og med mamma og pappa kommer ned for å være publikum, pluss Rita Boine :)

Til nenste gang ;-)