From Russia with love
Dette innlegget kommer litt forsinket, men da vi var i Russland var nettet for tregt til at jeg kunne oppdatere bloggen. Eneste jeg kom meg inn på var facebook, og det var kun av og til. Uansett, jeg, og Signe i fra klubben, var en uke på samling i Russland fra den 12-19.januar. På forhånd hadde vi bare fått vite at vi skulle trene med det russiske landslaget i Moskva. Vi gledet oss veldig, både til treningene og til å få opplevd Moskva.
Det vi raskt oppdaget var at det var ikke i byen Moskva vi skulle være, men regionen. Laaaaangt inni skogen var vi faktisk. Tre timer tok kjøreturen fra flyplassen. Vi ble bare mer og mer bekymret jo lengere inn i skogen vi kom, og da det ble grusveier, i stede for asfalt, vurderte vi å sende melding hjem for å fortelle familien at vi er glad i dem.
Ok, så overdiver jeg litt nå! Måtte bare få fram hvor dypt inn i skogen vi var.
Jeg tror det stedet vi var på, var et sportsanlegg. I tilegg til oss var det noen judo utøvere der, og vi hadde hver vår hall å trene i. Det var også et svømmebasseng der. Det var fire store "blokker" med hotelrom. Restaurant hadde de, men maten var ikke noe å rope "hurra!" for. Det de er flinke på, er te og supper. Resten var nesten ikke mulig å spise. Vi gikk konstant sulten i en uke. Jeg prøvde for harde livet å få i meg maten, men ble alltid kvalm, før jeg ble mett.
Så var vi jo så langt ute i skogen at en matbutikk fantes ikke, men de hadde en bar inne på området. Ja, og så i tilegg var området gjerdet inne, med vakthold i porten. WTF?
Du kan jo si at det var ingenting å gjøre der, utenom å trene. Vi hadde i alle fall med oss laptopper, så vi skulle kunne surfe litt og se frustrerte fruer, som vi hadde med oss. Det første vi fant ut var at nettet ikke fungerte. Var passe frustrerende, spesielt med tanke på at det koster 20kr per melding du sender til Norge. Så det så ut som om det skulle bli en uke uten kontakt med omverden. Så fant vi ut at da var det bare å kjøre i gang med frustrerte fruer. Etter noen dager ble nettet bedre, så d gikk ann å få sjekket facebook, men jeg kunne ikke gjøre noe annet på internett. Det krevde også en god del tålmodighet å sitte på face. Kjente også på panikken da vi gikk tom for episoder av FF. Så for meg en del bondesjakk de siste dagene.
Treningene var knalltøffe og skikkelig bra! Jeg hadde sparringspartnere av topp kvalitet. Tre av de seks som allerede har kvalifisert i vekta mi, var der. Pluss flere gode brytere. Stort sett alle de som var der, var stein harde i både hodet og kroppen - ikke en god kombinasjon da de er dine motstandere! Allerede på dag to var jeg mørbanket i kroppen og full av brannsår i annsiktet. Hadde enda fire dager til.
Hver gang vi hadde brytetrening, startet vi dagen med en wake-up økt. Denne samlingen ville det si en liten løpetur på under ti minutter, litt tøyning, bevegelse og litt teknikk. Litt under en halvtime tilsammen. Egentlig var disse øktene på et digg tidspunkt, det vil si klokken 8 om morgenen. Men da du tar med tidsforskjellen, ble det klokken 5 om morgenen for oss. Gikk jo bedre og bedre ut over uka, men det var knalltøft de første dagene.
Så var russerene super hyggelige mot oss. Vi følte oss veldig godt mottat. Vi var de to eneste som ikke snakket russisk på hele samlinga, og vi var nesten de enste som snakket engelsk. Etter en uke med det, blir du veldig flink å gjøre deg forstått uten å snakke samme språk. Russerne gjorde også en god innsats med å forstå oss. Eneste gangen det ble litt pinlig, var når vi måtte i resepsjonen for å spørre etter mer dopapir.
Alt i alt så var dette en bra samling, med mange nye opplevelser. Blandt annet så ble Signe healet av en russisk sjaman fra Sibir. Kunne gjerne tenke meg å dra dit igjen, men da har jeg med meg ekstra dopapir og egen mat!
