Femteplass i London

Endte til slutt på en femteplass etter to tap og en seier. I første kamp så gikk jeg ut på matta mot Bukina fra Russland. Det ble ikke akkurat en reprise av EM, men heller ikke den helt store forbedringen. I alle fall ikke om du bare ser på poengene. Det ble 2-1 i første omgang og 6-0 i andre. Jeg åpner første omgangen med et helt talentløst dukk på bena, starta omentrent en mil unna. Selvsagt countrer hun og skårer et poeng. Mitt neste dukk er mye bedre, hun får et poeng, men jeg kommer meg bakpå henne og får et jeg også. Hadde jeg jobbet litt mer i den siste situasjonen kunne jeg skåret to poeng i stede for bare et. Der valgte jeg å safe inn et poeng, noe som jeg selvfølgelig angret på etterpå. I neste omgang ble jeg enig med trener Morten at det beste vil nok være å vente på henne. Begge poengene hun fikk i første var på grunn av mine feil. Det tar ikke så lang tid før hun prøver på et dobbelt benangrep, men jeg stopper dette. Vi bryter litt til før hun prøver en gang til. Denne gangen gjør hun mye bedre forarbeid. Jeg sto i alt for dårlig ballanse og ryker på tre poeng. Da tenkte jeg at det ikke var noen vits i å holde igjen, og starter å angripe. Men så rutinert som hun er, sanket hun bare tre enere til, og jeg taper til slutt 6-0.

Russland går til slutt til finalen, hvor hun slår regjerende verdensmester Stanka Slateva fra BUL. Da får jeg rekval og møter GBR. Jeg så denne jenta på innveiing, og jeg må si at hun så ikke akkurat skremmende ut. Dette blir en "lett" kamp som til slutt ender med 8-0 og 5-0fall i min favør.

Dermed er jeg i bronse finale. Der var motstanderen min Jenny Fransson fra SWE, som tilgjengjeld er en mye mer skremmende jente. Må si at dette er ikke på grunn av utseende, men på grunn av ferdighetene. Hehe. Det første hun gjør er å dytte meg ut av matta. Så husker jeg ikke helt hvordan hun kom seg bakpå meg, men skårer i alle fall et til poeng. Så prøver hun å rulle meg, men da countrer jeg og kommer bakpå ryggen. Første omgang ender 2-1. Neste omgang blir det relativt mye action, men ingen poeng blir skåret. Da blir det clinch, det er en sudden death variant hvor en starter med å koble på et ben på motstanderen. Det er jeg som trekker hvem som får koble, og drar opp en rød ball. Siden jeg var rød bryter, er det jeg som koblet. Dette er egentli en svært stor fordel, og i de aller fleste tilfeller er det den som får koble som vinner omgangen. Desverre dreit jeg helt på draget. Hun får løs benet sitt, men vi er fortsatt i clinch, begge to kjemper som bare det. Vi  begynner å nærme oss mattekanten, med Jenny som den ytterste bryteren, da hører jeg Morten skrike "dytt henne ut!" Jeg prøver på dette, men går alt for høyt, hun setter foten sin fram og slår en variant av hoftesving. Dermed har jeg tapt kampen og bronsen.

Er super skuffet over den siste kampen min. Ikke fordi Jenny er en jeg "burde" slå, for hun er absolutt en verdig motstander. En veldig dyktig bryter er hun. Men jeg gjør for dumme tabber. Det værste som finnes er å tape de gjevne kampene. Etterpå sitter jeg jo å tenker på tusen ting jeg kunne/burde gjort.

En ting som er i alle fall sikkert, det er at jeg skal hjem å trene på clinch. Aldri om jeg skal tape en kamp på noe så dumt igjen!

Én kommentar

Jarleif

20.des.2011 kl.21:50

Ikke verst! Syntes du ser litt sterkere og kjappere ut nå, blir spennende og følge utviklinga di frem mot EM.

Stilig at en vektløfter også fikk litt spalteplass på bloggen din:-)

Skriv en ny kommentar

hits