Skarasnø og kanonballer
Nå er det påskeferie og jeg koser meg hjemme i Tana. Verdens vakreste sted. I år er påsken veldig sent, og vi har mye bare veier og overvann. Ikke akkurat drømmepåsken, men det har sine positive sider også. I går kveld tok jeg og pappa og kjørte opp på Seidafjellet med skiene i bagasjerommet. Så skøytet vi til Rødekors hytta oppe ved Botnvann. Det var skarasnø, helt herlig vær og kveldssola var i horisonten under hele turen.
Pappa terget meg fordi jeg ikke holdt følge opp bakkene, så jeg måtte jo klage på mine for korte staver. Pappa ga meg sine egne staver, så da måtte jeg jo bare gi gass. Da jeg kjørte dobbeldans alt jeg maktet, holdt jeg ham bak meg en liten stund. Men da "de skes minuttene" var over, tok ham meg igjen.
I grunnen er det ikke så veldig bratte bakker opp dit, men da du renner ned på skaraen får du fart. Jeg som ikke akkurat er veldig stødig på ski, klarte meg alikevel, du tør ikke falle. Var en skikkelig fin tur :-)
I dag dro jeg og Linn for å trene styrke. I det programmet jeg har fått, er det en dag med medisinball. Så trengte jeg hjelp, og Linn meldte seg frivillig. Vi dro på Tana Fysikalske. De medisinballene de har der er ikke slike jeg er vant til å trene med. Jeg er vant med de som ser ut som basketballer og med god sprett i. Disse var var som små gymballer fylt med sand. I det treningsprogrammet mitt er poenget å trene eksplosivitet, så du kaster disse rimelig hardt. Til å begynne med var jeg skikkelig fortvilet at jeg ikke fant noen tyngre enn 3kg, men forsto raskt hvorfor: Disse var allerede livsfarlige. Først kastet jeg bare uten å tenke med om. Linn skulle ta den i mot, klarte det og falt sammen etterpå. Haha, var som å bli truffet av en kanonkule. Etter det ble jo alt bare komisk. Meningen var å trene mage, men var sykt vanskelig da vi holdt på å le oss ihjel samtidig.
God påske alle sammen :-)
