Køller og blåmerker
Enedlig hjemme igjen. Kom hjem i går på ettermiddagen, passe sliten og forslått. Vi hadde jo hockey kampen på fredagen, så nå er jeg blå på begge knærne og albuene. Jeg kan huske en gang da jeg var veldig liten at lillesøstra mi og meg fikk et par skøyter, men vi hadde aldri noe is å gå på. Så utenom det, har jeg kun på skøyter en gang. Det var en gymtime på første vidregående.
Da det kommer til hockey kølla, så kan jeg huske å ha prøvd innebandy på ungdomskolen. Kan også legge til at jeg var ikke den norske med minst erfaring. I tilegg var de Østerriske dugelig gode, noen var til og med veldig flinke. Men tape skulle vi IKKE. Haha. Klarte så vidt å stå på bena, men vinne, det skulle vi. Det jeg husker best fra kampen var hver gang jeg starte etter en av de østerriske som hade pucken, og kom opp i en hvis fart, tenkte jeg bare "kosn skal æ få stoppa nu". Som oftest da jeg stoppa, lå jeg på magen eller på alle fire. Jeg er ganske sikker på at jeg var den norske som datt mest.
Fysioterapauten til det Østerriske laget har tidligere spilt hockey, og en liten stund ut i kampen fant han ut at han var nesten nødt til å hjelpe oss. Med ham klarte vi faktisk å ta litt inn på det østerriske laget. Vi fikk kanskje bare 2 i stilpoeng, men i alle fall 10 i innsats. Alle klærne våre var gjennomvått av svette, vi som bare skulle ha det litt morro på isen. Må også trekke fram at tre av de minste spillerne våre var faktisk litt flinke: Signe, Silje og Ramona.
Da vi hadde spilt i en times tid, smalt det plutselig på himmelen, og det fineste fyrverkeriet jeg noen gang har sett, satte i gang. Det var for åpningen av Verdenscupen i alpint damer. Var rakketter som gikk kjempehøyt, noen som smalt rett over bakken. Andre som smalt høyt oppe, men det kom gullregn helt ned på bakken. Noen av rakkettene hylte slk at det hørtes ut som en hel barnehage hadde latterkrampe. Det varte i ca 10 minutter og det var nok noen hundre tusner som ble svidd vekk, men litt av en opplevelse.
Til sist en litt trist sak. Katta mi er blitt borte. Den har vært hos mamma og pappa siden jul, siden jeg har vært i Østerrike og snart skal hjem igjen. Så slapp de den ut her om dagen, men den er ikke kommet hjem igjen. Er en kastrert hankatte, så skulle ikke ha noen grunn til å vandre langt. Håper bare den kommer hjem snart.
Til neste gang :)
