majaerlandsen

Skal innrømme at før jeg reiste ned hit, var jeg skikelig nervøs. Tre uker aleina på andre siden av jorden. Klarte til og med å skremme mamma før jeg reiste. Samtidig visste jeg at kanaderne er et veldig åpent og venlig folk. De tok meg kjempe godt i mot da jeg kom og jeg har antakelig fått noen nye venner for livet. De har gjort denne turen til litt av en opplevelse.

Da jeg sitter i dag og tenker at jeg har allerede vært hær i tre uker, synes jeg tiden bare har flydd. Det er det lengste jeg noen gang har vært i utlandet, men har savnet Norge mer på mange av mine kortere reiser. Men nu gleder jeg meg til å komme hjem :)

Tror det alltid er sånn. De siste dagene vil man bare tenke at: snart er jeg hjemme. Du er innstilt på å være borte så og så lenge, så de siste dagene vil gå til å gøede seg til å komme hjem. Men har ennå fire dager med trening som jeg skal utnytte. Denne uka er det bare de som bryter for Dinos som er hær. Dinos er idrettslaget hær på universitetet i Calgary. Så har noen jenter å trene med, pluss en del gutter.

Nå begynner også mesterskaps nervene å komme. Magen kjennes bare ut som et sort hull, hver gang jeg tenker på Moskva. Er også begynt å tenke på vekta. Antakelig derfor jeg kjenner nervene, for da vet jeg at mesterskapet er like om hjørnet. Men gleder meg :D

De jag er kommet hjem, får jeg kun noen dager hjemme før jeg reiser videre på samling til Sverige. Så er det tre dager med samling i Norge før vi reiser til Moskva :D