Gutter som gråter
Jeg tenkte aldri over det, før noen andre kommenterte det først, det var liksom bare slik det var. Det hun sa var "aldri noen andre steder, ser du så mange gutter som gråter åpenlyst". Vi var på et brytestevne da hun sa det. Og det er sant. Gutter i alle former og alle aldre, gråter på brytestevner. Selvfølgelig ikke alle og hele tiden. Men det går nesten ikke et stevne uten at du ser en gutt gråte.
Selvsagt er det jenter også som gråter, men det ser du overalt :) litt mere uvanlig med gutter som gråter åpenlyst.
Grunnen til at jeg aldri tenkte over det, er at det er da ikke så rart. På brytestevner blir alle så følelsesmessig innvolvert, at det er da ikke rart med gutter som gråter. Jeg antar at det kan være slik med andre idretter også, men jeg har i alle fall erfart at det er slik på brytestevner.
Du har brytere som gråter ut i skufelse etter å ha tapt, fortvilelse over en svært ubeleilig skade eller glede over å ha vunnet. Det er fedre som gråter fordi de er stolte av barna sine og trenere som er lykkelige på utøvernes sine vegne.
Jeg tror grunnen til dette kan være at på brytematta er du helt alene. Da du bryter er du helt på egenhånd. Du skal stole på det du selv vet, samtidig lytte til råd fra trenere som heier i fra hjørnet. Men til syvende og sist, er det ditt hode og din kropp, som avgjør alt. Alt dette forgår over svært kort tid. En kamp varer maks 3x2min. Så det hele blir svært intenst. Og dess mere spennende kampen er, dess mere intenst. Og da det pluselig er over, vil denne intensitete utløse seg i tårer.

Jentene brøt kjempebra :) er så morsomt å se dem vokse til på matta. De utvikler seg i riktig retning fra hvert stevne jeg ser dem. De har det som trengs for å nå lang. Lykke til jenter ;-)
Selvsagt er det jenter også som gråter, men det ser du overalt :) litt mere uvanlig med gutter som gråter åpenlyst.
Grunnen til at jeg aldri tenkte over det, er at det er da ikke så rart. På brytestevner blir alle så følelsesmessig innvolvert, at det er da ikke rart med gutter som gråter. Jeg antar at det kan være slik med andre idretter også, men jeg har i alle fall erfart at det er slik på brytestevner.
Du har brytere som gråter ut i skufelse etter å ha tapt, fortvilelse over en svært ubeleilig skade eller glede over å ha vunnet. Det er fedre som gråter fordi de er stolte av barna sine og trenere som er lykkelige på utøvernes sine vegne.
Jeg tror grunnen til dette kan være at på brytematta er du helt alene. Da du bryter er du helt på egenhånd. Du skal stole på det du selv vet, samtidig lytte til råd fra trenere som heier i fra hjørnet. Men til syvende og sist, er det ditt hode og din kropp, som avgjør alt. Alt dette forgår over svært kort tid. En kamp varer maks 3x2min. Så det hele blir svært intenst. Og dess mere spennende kampen er, dess mere intenst. Og da det pluselig er over, vil denne intensitete utløse seg i tårer.

Jentene brøt kjempebra :) er så morsomt å se dem vokse til på matta. De utvikler seg i riktig retning fra hvert stevne jeg ser dem. De har det som trengs for å nå lang. Lykke til jenter ;-)

ida emilie - vohle.
27.apr.2010 kl.19:11
Nermina Begic
27.apr.2010 kl.19:14
Katrine
27.apr.2010 kl.19:16
uansettt;
Kan tenke meg det er mange følelser og sanser innblandet i en brytekamp, så det er ikke rå rart det kommer noen tårer til slutt. Litt snodig var det å høre at de står å gråter alle mann:p men gutter har like mye lov til å gråte som oss jenter.
majaerlandsen
27.apr.2010 kl.19:25
Katrine
27.apr.2010 kl.19:29
Sissel-Johanne :)
27.apr.2010 kl.19:42
majaerlandsen
28.apr.2010 kl.00:22