majaerlandsen

Sånn føles det i alle fall nå. Jeg er skikkelig skuffa akkurat nå, men prøver bare å rette blikket mot neste helg og en ny sjangse. Men dersom jeg ikke skulle klare å kvalifisere i Helsinki, kommer de fem sekundene til å hjemsøke meg i lang tid framover. Da jeg var på EM var jeg i mitt livs form, kunne brytet hele dagen omså, men i dag knekte mogoleren meg allerede i andre omgang. Dersom jeg kvalifiserer i Helsinki, må jeg virkelig sette meg ned og se på treningsprogrammet mitt, for noe har gått veldig galt mellom EM og OL-kvalikkene.

Skal oppdatere dette innlegget etter at jeg er kommet meg tilbake til Europa. Akkurat nå må jeg pakke bagen min og legge meg for å sove. Klokken syv i morgen drar vi fra hotellet. Det vil si klokken ett på natten norsk tid. Så lenge vi ikke har noen forsinkelser skal vi lande i Helsinki 0115 natt til tirsdag. Jeg må si at jeg ser ikke fram til et døgn med reising. Jeg er skikkelig sliten og har passelig vondt i kroppen nå.

Da vi ble hentet på flyplassen, tenkte jeg at vi måtte ha fått verdens mest usikre sjåfør. Vi snakker om at han kjørte i 40-50 km/t langs det vi i Norge ville kalt motorvei. Det tok ikke så veldig lang tid før jeg forsto hvorfor. Det er jo ingen her som kan kjøre og alle trafikkregler er det bare å glemme. I gatene i Kina er det kaos som regjerer.

På vei fra flyplassen og til hotellet kjører vi langs en trefelts vei. Det er en fysisk midtrabatt og tre filer som går i den andre retningen også. Plutselig ser jeg en kar på moped som kommer MOT oss på veien. Pulsen min økte betraktelig, men sjåføren rynket ikke på nesen en gang. Det var visst helt normalt det!!

Og hvilken fil de ligger i, tror jeg de velger helt på måfå. Og noen ganger kjører de like så grett i to filer samtidig. Er det ikke fysisk midtrabatt, har vi opplevdt at bussen har snudd på en vei med seks filer for så å kjøre i motsatt retning. Jeg vil bare presisere at det var flere biler på veien da.

Og er det ikke plass på veien, kjører bilene og mopedene gjerne på fotgjengerfeltet. Fotgjengerne, de går like så grett på veien! Dersom du kjører bil i Oslo, og irriterer deg over sykkelistene, tror jeg du vil oppleve at du blir mye mer tolerang etter en tur til Kina. De følger i alle fall ingen regler! Har ved noen anledninger vært nødt til å krysse veien til fots, da var jeg mest redd for de med trøsykkel. Mopedene kom på en god andre plass..

Noe annet som har vært litt av et problem her, er å gjøre seg forstått. Hvert lag har fått utdelt en guide/tolk, som snakker engelsk. Jeg kan jo bare si rett ut at der er veldig gebrokkent engelsk, men hun har vært til stor hjelp. Problemene oppstår som oftest da hun ikke er der.

Jeg var nede i lobbyen for å spørre om det vare noen muligheter for å ordne med masasje. Etter å ha prøvd å fomidle dette på ulike måter, ser jeg jo helt klart at hun bak resepsjonen IKKE forstår hva jeg mener. Jeg prøver å formidle at det er ikke så nøye, at hun kan bare glemme det, men kinesere er av den type som absolutt skal hjelpe deg. Så hun ber meg om å skrive på en lapp hva jeg ønsker. Så ser hun på ordene "massage" og "spa" så nikker hun ivrig, jadda hun har forstått. Flott tenker jeg. Så ber hun meg skrive ned romnummeret mitt. Så blir jeg litt mer skeptisk, tenker at det var nu litt merkelig!? Har ikke så lyst på en massør opp på rommet mitt. Men skriver nå ned nummeret, tenker at en liten asiat skal jeg nå vel klare å hive ut om det blir problemer. Jeg går rett opp på rommet mitt, og tre minutter senere banker det på. Men hun som kommer inn døren min er definitivt ingen massør. Hun er nemlig der for å fikse internett problemene mine. Heh...

Denne lappen henger inne på badet mitt. Har fundert litt på den hver gang jeg har pusset tennene mine, men jeg er er ganske sikker på at det de vil fram til at du kan ikke drikke vann fra springen direkte - at du må koke det først.

I morgen er det innveiing :) skal bli godt å få den unnagjort!

Til neste gang :)

Dette bildet er tatt på utsiden av hotellet. Det ruller konstant en tekst for å fortelle hva hotellet blir brukt til nå.

Dette bildet er tatt like på innsiden av inngangspartiet.

Resepsjonsdisken.

Mens du sitter å venter i lobbyen.

Dekorasjon i lobbyen.

23 etg. Jeg har ikke funnet ut hvordan jeg kan få snudd bildet. Hehe

Hvor vi spiser.

Du kan se ned i lobbyen fra der hvor vi spiser.

Rommet mitt.

Måtte vaske litt klær.

Fikk tatt dette bildet før jeg begynte å rote. Som du ser er den ene veggen inn til badet et vindu. Det var jo i grunn litt stilig, men tenker om du er på tur med kjæresten dør vel romantikken gaske raskt da han våkner og du sitter på do og koser deg :)

Utsikten i fra rommet.

SÅå jeg vet når det er mat.

Da er jeg i alle fall kommet fra til der jeg skal være i en uke. Reisen gikk jo selvfølgelig ikke problemfritt, men heldigvis bare mye forsinkelser. Det første flyet jeg skulle ta, fra Sofia til Wien, tror jeg at til slutt ble tre timer forsinket. Av flyselskapet fikk vi beskjed at det var dårlig vær, men de østerriske bryterne hadde fått høre hjemmefra at det var streik på flyplassen.

Da jeg spurte på flyplassen om jeg ville miste flyet mitt til Beijing, fikk jeg beskjed om at det var to timer forsinket, så det var ikke noe problem. Jeg kom meg til slutt til Wien og fikk gått ombord flyet østover. Den flyreisen tok ni timer. Så da jeg landet i Beijing var det 19 timer siden jeg dro fra hotellet i Sofia.

Bilde er tatt ut vinduet like før jeg lander.

Flyplassen i Beijing :) en liiiiten del av den i alle fall. Måtte ta tog til der vi hentet bagasjen og så måtte vi ta buss til den terminalen vi skulle fly i fra.

Etter å ha funnet bagasjen min, ble jeg møtt av en frivillig som skulle hjelpe oss brytere rundt på flyplassen. Det var meg, det østerriske laget og det albanske laget som kom med samme fly. Han guides oss til bussen og vi fant riktig terminal. Da vi skal sjekke inn får østerrikerne og albanerne ut at deres fly er kansellert. Jeg skulle ta et fly etter dem, og det er heldigvis ennå i rute.

Etter å ha slått ihjel en liten time, dukker de norske gutta også opp. Vi prøver å få sjekket inn, men får ikke lov. Selv om flyet vårt ennå ikke er kansellert, er det usikkert om det skal gå. Jeg tror dårlig vær var problemet. Så da er det bare å vente på flere beskjeder. Jeg legger meg bare rett ned på gulvet, med hode på bagen, og sovner av. Etter en stund får vi lov å sjekke inn. Vi er noen timer forsinket, men flyet skal heldigvis lette. Flyturen fra Beijing til Taiyan er unnagjort på mindre enn en time. Da vi lander, blir vi møtt av blomster og nye frivillige. Så er det mer tid å slå ihjel mens vi venter på transporten. Da den endelig kommer tar den oss med til et treingssenter hvor vi får ordnet med akreditering. Mer venting...

Da jeg endelig får sjekket inn på rommet mitt er klokken ca åtte kinesisk tid. Det er ca 30 timer siden jeg sjekket ut av rommet mitt i Sofia. Da er jeg passe trøtt, sulten og klar for en dusj. Hotellet er forresten kjempeflott, skal få lestet opp litt bilder fra det også.

Av en eller annen årsak er facebook sperret på hotellet. Ser ut som det kan bli en laaang uke. Hehe. Skal prøve å holde bloggen oppdatert, men om du ønsker å holde kontakt med meg denne uken, og du har smarttelefon, last ned en app som heter "viber". Der kan man ringe og sende gratis meldinger over internett. Helt genialt! :D men det finnes kun trådløst nett i lobbyen på hotellet. På rommet har vi kabel. Så jeg kan sitte på PC'en på rommet, men skal jeg ha nett på telefonen, må jeg i lobbyen.

Det er seks timer forskjell fra Norge til Taiyuan, Kina. I går fikk jeg lagt med til passelig tid Kinesisk tid, og sov hele natten igjennom, men sliter med å holde meg våken nå. Det er værst å omstille seg til tiden da en reiser østover. Da skal en legge seg tidlig og stå opp tidlig. Blir lettere å omstille seg da vi reiser hjem igjen. Da kan jeg være sent oppe og sove lenge :)

Til neste gang! ;-)

Det gikk jo ikke helt veien i Sofia for å si det mildt. Tapte første kamp mot polakken. Det var en veldig gjevn kamp som ble avgjort på clinch i siste periode. Hun vant trekkninga og skårte også poeng. Kampen endte med 1-2, 1-0 og 0-0. Jeg ledet første periode 1-1 til det var bare noen få sekunder igjen.

Jeg føler jo selvsagt nå at jeg kunne gjort mere nå for å ikke miste det siste poenget...men det er lett å være klok i etterkant!

Nå sitter jeg på flyplassen i Sofia og skal reise rett til Kina. Fant ut i morgest at forbundet har bestillt forskjellige billetter til meg og gutta, så jeg reiser alene. Er mildt sagt nervøs. Har aldri vært så langt øst før, og jeg kan ikke tenke meg at Kina er verdens letteste land å navigere i.

Håper virkelig at reisen blir problemfri. Flyet mitt fra Sofia er en time forsinket, men skal fortsatt ha ganske godt med tid i Wien og rekke flyet til Beijing. Håper bare det ikke blir mer tull.

Skal prøve å holde siden oppdatert fra Kina :)

Bildet er av Henriette Slåttum (48 kg) like før innveiing.

I går ettermiddag kom jeg fram til hovedstaden i Bulgaria - Sofia. I morgen veier jeg inn og på søndag skal jeg bryte om en OL-plass. De to beste fra dette stevnet blir kvalifisert til OL. Så nå har man ikke råd til å tape en eneste kamp. På dette kvallikstevnet er det kun nasjoner fra Europa som har lov å delta. Dersom du allerde har kvalifisert, har du heller ikke lov å stille.

Skulle det ikke gå veien for meg på dette stevnet, reiser jeg rett til Kina og skal bryte verdenskval neste søndag. Verdenskval betyr at nasjoner fra hele verden har lov å stille, men nok en gang, utenom de som allerde er kvalifiserte. Også her er det de to beste som kvalifiserer. Siste sjangse er søndagen etter, altse første helga i mai. Da er det en ny verdenskval i Helsinki. De to beste på dette stevnet kvalifisere til OL.

Så nå blir det tre spennende helger framover! Vi er to jenter og seks gutter som prøver å kvalifisere.

Jeg reiste jo hit i går , men har hele tiden trodd at det var i dag jeg skulle reise. Resten av kvinne laget reiser i dag, så jeg antok at jeg skulle reise sammen med dem. Jeg sjekket bare tidene på min billett og de var de samme som på Henriette sin billett. På onsdags ettermiddag ringer generalsekretæren i forbundet meg for å spørre om min tskjorte størrelse. Da kommer det tilfeldigvis fram at jeg skulle reise på torsdagen. Må si at det var ei tøtta som fikk noe panikk da. Men på to timer var jeg klar for avgang, så var det bare å slappe av resten av kvelden.

Nå ligger jeg bare på hotelrommet og slapper av. Om noen timer drar vi i hallen. To av gutta veier inn, og jeg skal trene litt. Da jeg kommer derifra, er Henriette også kommet til Bulgaria.

Jeg skal prøve å være en flittig blogger under kvalikkene :) men pleier å glemme det..hehe

Må jo også benytte anledningen til å takke sponsorene mine: Tana Regnskapskontor AS og Norway King Crab . :)

Så er jeg også medlem av verdens beste klubb Bryteklubben Tana !!

Så har jo mamma, pappa, søsknene mine og mine beste venner støtta mæ HELE veien :D

Dere er best!

Her er noen av bildene som ble tatt etter at jeg vant :)

Målet mitt har jo alltid vært å stå på toppen av pallen, høre den norske nasjonalsangen bli spilt og se det norske flagget bli heist til topps. Jeg har jo alltid trodd jeg kunne klare det, ellers hadde jeg neppe giddet å legge ned så mye tid og blodslit i brytinga..men jeg har sett for meg at jeg skulle jobbe i noen år til før jeg nådde det målet. At det plutselig skjedde på fredag, var heeeeelt utrolig!!

Jeg tror jeg har nevnt det tidligere her på bloggen, at før mesterskap vil jeg aldri vite hvem jeg møter. Dette for å lettere takle nerver og spenningen før kampen. Så jeg visste ingenting om trekninga eller hvem jeg skulle møte. Det viste seg at jeg skulle møte Tyrkia i første kamp. Det var en jente jeg aldri har møtte eller visste noe om. Det ble en grei kamp og vant 5-0 og 6-0. Den første kampen er alltid værst, så der var godt å få den overstått. Nå hadde jeg sett at ting fungerte, og jeg fikk roet meg ned.

I neste kamp møtte jeg Azerbadsjan. AZE er jo en sterk brytenasjon, men jeg hadde ikke brøtte med denne jenta før heller. I første omgang klarte jeg å score 2 poeng helt i siste sekund og vant dermed omgangen 2-0. I neste periode ble det ingen poeng og vi måtte gå clinch. Jeg vant trekkninga og klarte også å score poeng. Vant kampen.

Nå var jeg i semi og skulle ut mot en langt værre motstander. Spanske i vekta mi har tidligere medalje fra både EM og VM og fikk 5.plass på OL i 2008. Kampen før hun møtte meg slo hun i tillegg hviterusseren som allerede er kvalifisert til OL. Vi gikk i litt over et min uten at det skjedde noe. Så fikk jeg koblet hode-i-klemme på henne og slo en trepoenger. Jeg hadde fortsatt hode-i-klemme feste, så prøvde hun og svitsje for å komme bake på ryggen min, men jeg fikk stoppet henne og lagt henne på fall.

Jeg var i FINALEN !!

Allerede nå kom de første gledestårene. Så fikk jeg streng beskjed om å sutte å feire, at jeg hadde ennå en kamp til. Hehe. På melding fra Frode Gundersen sto det "Dæven du e rå!!!! Nu må du fan ikke være fornøyd me å ha kommet t finalen. Nu skal du ta gullet hjem t Tana", Jeg var jo bare pent nødt til å gjøre som jeg fikk beskjed om.

Ca tre timer senere skulle jeg ut på matta til finalekampen. Speakeren skal lage god stemning før kampen og roper med svært entusiasisk stemme "Og nå gullfinalen i 72kg. I rød drakt, fire ganger europamester og verdensmester Katarina Burmistrova fra Ukraaaaiiiiiiiiinaaaa!!!! I blått, Maja Erlandsen fra Nooorgeeeeeeee!" Hahaha, da var det en liten stemme i hodet mitt som sa "faen!"

Jeg tapte første omgang helt på slutten da hun fikk inn et benangrep. Jeg kom sterkere tilbake i neste, hvor jeg med et benangrep og en omvendt sikret meg tre poeng. Hun fikk et til poeng etter at hun kom bak på ryggen min. Perioden endte 1-3 og vi hadde vunnet hver vår omgang. Ca midt ut i siste periode fikk jeg inn et nytt benangrep, men hun stoppet meg. Alikevel, på ett eller annet vis, fikk jeg vippet ryggen hennes mot matta og sikret meg to poeng. Det var også de enste poengene som ble scoret i tredje periode og jeg var plutselig europamester. WTF!?

Jeg kan ikke beskrive hva jeg følte der og da. De aller første sekundene var jeg bare helt tom i hode, eide ikke en enste tanke. Så begynte d å gå opp for meg at jeg hadde for fan vunnet hele dritten. Da begynte jeg å smile. Da jeg gikk av matta ble jeg møtt med den bamseklemmen av Qazim og ikke lenge etter måtte jeg gråte litt. Da jeg kom så langt som at jeg sto på toppen av pallen, nasjonalsangen be spilt og flagge gikk til topps, ble det så mye at jeg klarte ikke smile lengre. Bare gråt og gråt jeg! De svenske jentene satt på tribunen og ropte "Du klarte det! Du klarte det!" Ville at jeg skulle vinke, men det var ikke sjangse.

Senere oversatte Qazim litt av det speakeren hadde sakt på serbisk. Det var blandt annet at den første overraskelsen i vekta mi var at Stanka Slateva (regjerende verdensmester) hadde gått ut i første kamp, men den største overraskelsen var at Norge var i finalen. Og etterhvert som jeg begynte å ta poeng, hadde til og med speakeren heiet på meg.

Jeg må si at på forhånd ville jeg trodd at det beste med en slik seier, ville være at endelig fikk jeg besvist noe for alle de som IKKE har trodd på meg. Men det absolutt beste har vært å oppleve alle de som ble glade og stolte på mine vegne. Fikk så mange meldinger om at folk satt hjemme å gråt med meg, de var så glade. Folk som satt å feiret rundt om kring i Norges land ringte meg for å gratulere. Der kom den beste kommentaren i fra Dag Rugås (trener fra Fauske) hvor han fortalte at han syntes det var helt fantastik at en fra Norge var blitt europamester. Så legger han til at det at det var meg, gjorde det bare enda bedre! Den varma :)

Det var så godt å endelig få gitt tilbake til de som hadde trodd på meg, heia på meg og støtta meg hele veien!

Nei, det er helt fantastisk!! Og alle dere som er glade sammen med meg, gjør bare alt så mye bedre <3

Nå sitter jeg og Charlotte på flyplassen i Wien. Vi er på vei til Beograd, Serbia for å delta på EM. Dette blir mitt fjerde Senior EM. I år er ikke EM et prioritert stevne, så har ikke toppa formen inn mot mesterskapet. Men selsagt skal jeg gi 110% for å vinne hver kamp!

Grunnen til at det ikke er prioritert er på grunn av at det er OL år i år, og man kan ikke kvalifisere til OL på dette EM. Første kvalikstevne var VM som gikk i høst og neste er 20.-22.april. Der kan kun europeiske land delta, og de som allerde er kvalifisert, kan ikke delta.

Tilbake til EM. I går var Henriette Slåttum (48kg) i aksjon på matta. Hun brøt seg helt fram til en 5.plass. Dette er Henriette sin beste internasjonal plassering, og hun har all grunn til å være stolt! Gratulere Slåttum ;-)

I morgen så veier jeg og Charlotte Skauen (63kg) inn. Det blir nok en slitson dag, men så kan vi spise og kose oss hele kvelden. Fredag klokken 1400 starter stevne for oss.

Til neste gang! ;-)